En Humanistisk gravferd er en verdig markering av livets slutt med minnestund. Fritt for religiøst innhold, med fokus på avdøde. Tale, musikk og dikt er i tråd med avdødes livssyn og livsløp.
Humanistisk gravferd er en verdig og høytidelig seremoni til minne om og med fokus på avdøde. Seremonien er uten prest eller annen kirkelig representant og uten jordpåkastelse eller annet religiøst rituale.
Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd.
Om pårørende familie ser det naturlig med en humanistisk seremoni, kan det uttrykkes overfor byrået som da ringer Human-Etisk Forbunds aktuelle fylkeskontor for å melde oppdraget. Kontaktpersonen på vårt fylkeskontor sørger for gravferdstaler. Taleren tar deretter umiddelbart kontakt med de pårørendes kontaktperson for å melde sin bistand og avtale hjemmebesøk. Fylkeskontoret kontakter byrået og bekrefter oppdraget.
Våre talere er kurset for oppgaven som taler og seremonileder, og er voksne og trygge personer. De gjør i funksjonen en parallell jobb sammenlignet med prestens jobb, men har ikke funksjon som sjelesørger eller funksjon i forhold til sorgbearbeiding. I slike situasjoner er våre talere kun et forstandig medmenneske.
Mange velger å tilpasse gravferden både i tråd med avdødes og familiens ønsker, samt i tråd med lokale skikker. For å gi minnestunden et mer personlig preg kan det velges musikkstykker, sang og dikt som avdøde var glad i. Det er en selvfølge at det i en humanistisk seremoni ikke forekommer religiøse innslag. De pårørende eller byrået kontakter medvirkende (organist, solomusikere etc.).
Det er ingen faste innslag og ingen formelle krav til selve programmet ved Humanistisk gravferd. En seremoni har gjerne et variert program av en viss varighet og gir de frammøtte en opplevelse av tradisjon, høytid, verdighet, mening og innhold. Programmet forløper av seg selv uten konferansier.
En humanistisk gravferd kan avholdes i lokaler med et verdig preg og hvor utleier tillater slik bruk. Kommunale gravkapell (bårehus), offentlige krematorier, sykehuskapell og sykehjemskapell kan brukes av alle. Eventuell religiøs/kristen utsmykking kan, om ønskelig og mulig, tas ned eller dekkes til. Byråene formidler gjerne kontakt for bruk av lokale.
Et verdig og høytidsstemt lokale har stor betydning for en god opplevelse av seremonien. Seremonien kan også holdes i hjemmet. Seremonien kan avholdes uten kiste, det vil si med kun et bilde av avdøde og/eller med urne. Dette kan være aktuelt hvis legemet er donert til forskning, ved seremoni etter kremering, ved urnenedsetting eller ved askespredning.
Noen er bekymret for hvor de blir og om de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Det er nedfelt i norsk lov at alle borgere skal gravlegges (i kiste) eller bisettes (i urne) på gravlunden (kirkegården). Ingen skal gravlegges "utenfor kirkegården".
Det finnes ingen «humanistisk gravlund», men noen gravlunder (kirkegårder) har et felt som ikke er vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det. For humanister og ikke-religiøse har vigsling ingen betydning: Ord er ord og jord er jord.
Finn enkelt begravelsesbyrå etter fylke, kommune, sted, navn, medlemsorganisasjon eller trosretning.